Kamdior

Vi driver et lite oppdrett av Dvergpinscher i hjemmemiljø,og har et kull å to i året.Våre hunder bor og lever sammen med oss som fullverdige familiemedlemmer.Vi har også noen hunder ute på fôravtaler da vi ikke kan ha alt hjemme;)

Målet med våre kull er å  få  friske sunne hunder med godt eksteriør og god mentalitet som kan fungere godt i et vanlig familie hjem,vi følger også alltid Nkk & raseklubben Norsk pinscher klubb sine etiske grunnregler.

Ta deg en titt rundt og legg gjerne igjen et potetrykk i gjesteboka vår på vei ut slik at vi vet at du har vært her:)


Vi har også en Blogg  som vi skriver litt om vår hverdag i,følg med:)

Oppdatert: Mandag 8 februar
* Aiza side
*små plukk rundt om

Hvordan kunne du ?
En liten tankevekker til deg som skal gå til annskaffelse av valp,tenk deg godt om




Som valp underholdt jeg deg med mine valpestreker å fikk deg til å le.Du kalte meg ditt barn,og på tross av en del gjennomtygde sko,og et par ødlagte sofaputer ble jeg din beste venn.Når jeg hadde vært "uartig" sa du til meg med løftet pekefinger "hvordan kunne du gjøre det?",men så lot du deg formilde og klødde meg på magen.

Det tok litt lenger tid enn forventet for meg å bli renslig,fordi du hadde det fryktlig travelt,men vi arbeidet sammen på saken.Jeg husker nettene i sengen,hvor jeg trykte snuten min inn mot deg og lyttet til dine betroelser og innerste tanker,og jeg var overbevist om at livet ikke kunne bli bedre.Vi gikk lange turer i parken,kjørte bil og stoppet for å spise is.Jeg tok lange lurer i solen mens jeg ventet på at du skulle komme hjem seint på dag.

Litt etter litt begynte du å bruke mer tid på ditt arbeid og din karriere.Du brukte også mer tid på å leite etter en menneskevenn.Jeg ventet tålmodig på deg,trøstet deg i kjærestesorg og skuffelser,skjente deg aldri ut for dårlig dømmekraft,men tumlet meg av glede når du kom hjem,og var forelsket.

Hun som nå er din hustru,er ikke et "hundemenneske" allikevel ba jeg henne velkommen til vårt hjem,prøvde å vise henne hengivenhet og lystret henne.Jeg var lykkelig for du var lykklig.

Så kom menneskebabene,og jeg delte din begeistring.Jeg var oppslukt av de små lyserøde vesnene og deres lukt,og jeg ville så gjerne ta meg av dem.Men hun og du var redde for at jeg kunn komme til å gjøre dem noe.Derfor tilbrakte jeg storedeler av tiden forvist til et annet værelse eller et hundebur.Åh hvor jeg allikevel lengtet etter å elske dem,men jeg ble hurtig en "kjærlighetsslave"

Etterhvert som de vokste opp ble jeg deres venn.De klamret seg fast i min pels og trakk seg opp på vaklende bein.De stakk fingrene i mine øyne,undersøkte mine ører og kysset meg på snuten.Jeg elsket alt ved dem,og deres kjærtegn-for dine kjærtegn var nå sjeldne-og jeg ville ha forsvart dem med mitt liv om nødvendig.Jeg pleide liste meg inn i deres seng og lytte til deres bekymringer og innerste tanker,og sammen ventet vi på lyden av din bil i innkjørselen.

Det hadde vært en tid hvor du-hvis noen spurte deg om du hadde hund-tok et bilde av meg ut av lommeboken din og fortalte dem historier om meg.Gjennom de senere år har du bare svart "ja" og skiftet emne.Jeg er gått i fra å være "din hund" til "bare en hund",og du brydde deg ikke om å ha utgifter i forbindelse med meg.

Nå har du fått et jobbtilbud i en annen by,og du & din familie flytter til en leilighet hvor det ikke er husdyrtillatelse.Du har truffet den riktige beslutningen for din familie,men det var en tid hvor jeg var den eneste familie du hadde.Jeg var begeistret over kjøreturen,inntil vi ankom til internate.Det luktet av hunder og katter,av frykt og av håpløshet.Du utfylte papirene og sa "jeg vet,du vil finne et godt hjem til henne"De trakk på skuldrene og kikket pinlig berørt på deg.De kjente virkeligheten for en middelaldrende hund,selv en med 'papirer'.Du var nødt til å riste din sønns fingre vekk fra mitt halsbånd,mens han skrek "NEI,pappa! Du må ikke la dem ta min hund"Og jeg ble bekymret for ham og for hva du nettopp hadde lært han om vennskap og lojalitet,om kjærlighet og ansvar.Respekt for alt levende.
Du klappet meg på hodet til farvel,unngikk mine øyne og avslo høflig å ta mitt halsbånd og leiebånd med.Du hadde en deadline du skulle nå,og det har jeg også nå.
Da du var gått,sa de to koslige damene at du sikkert hadde kjent din forestående flytting månder i forveien,men ikke hadde gjørt noe forsøk på å finne et nytt godt hjem til meg.De ristet på hodet og sa 'hvordan kunne du gjøre det?'

De er så oppmerksomme ovenfor oss her på internate,som deres travle hverdag tillater.De fôrer oss selvfølgelig,men jeg har mistet appetitten for flere dager siden.
    


I begynnelsen når noen gikk forbi min løpegård,sprang jeg til forsiden i håpet om at det var deg-at du hadde skiftet meining-at det hele bare var en vond drøm....eller jeg håpte at det i det minste ville være noen som brydde seg om meg,en eller annen som ville redde meg.Da jeg innså at jeg ikke kunne konkurrere med de glade hundevalpene,der-uvitende om deres egen skjebne-boltret seg fram for å få oppmerksomheten,trakk jeg meg tilbake til et fjernt hjørne og ventet.

Jeg hørte hennes steg da hun kom etter meg sist på dagen,og jeg trasket etter henne gjennom gangen til et annet rom.Et vel signet stille rom.Hun satte meg på et bord og klødde mine ører og sa'ikke vær redd'.Mitt hjerte banket i forventning om det som nå skulle skje,men det var også en følelse av lettelse.

Kjærlighetsslavens dager var talte.Som det er min natur,var jeg mer bekymret for henne.Den byrden hun bærer veier tungt på henne,og det vet jeg på samme måte som jeg alltid visste hvordan du hadde det.

Forsiktig la hun en årepresse om mitt forbein mens en tåre trillet nedover hennes kinn.

Jeg slikket henne på hånden på samme måte som jeg pleide å trøste Deg for så mange år siden.

Profesjonelt stakk hun nålen inn i min åre.

Da  jeg merket stikket og den kjølige væsken løpe gjennom min kropp,la jeg meg søvnig ned,kikket henne inn i hennes vennlige øyne og mumlet 'Hvordan kunne du gjøre det?'

Kanskje forsto hun mitt hundespråk,for hun sa 'Unnskyld'.

Hun klemte meg og forklarte fort at det var hennes jobb å sørge for at jeg kom til et bedre sted,hvor jeg ikke ville bli tilsidesatt eller misshandlet eller forlatt,eller ville måtte skulle klare meg selv-et sted med kjærlighet og lys så meget annerledes enn dette jordiske stedet.

Med en siste kraftanstrengelse forsøkte jeg med et haledunk å uttrykke at mitt 'Hvordan kunne du gjøre det?' ikke var rettet mot henne

Det var deg,min elskede herre jeg tenkte på.

'Jeg vil tenke på deg,og vente på deg for evig tid.Må alle i ditt liv vise deg så stor lojalitet.'

Jeg er glad i deg for alltid!

 






Copyright © på alle sidene-Anne Vorre 2008-