Til minne..

Hebbe

Hebbe 02.10.2000-10.03.2009

Nordåstoppen Hebbe Lille
f: 02.10-2000 - 10.03-2009


Hebbe var min første etterlengtende hund som jeg har hatt utrolig mye gleda av og med.Han må være en av de mest tålmodige og snilleste hundene jeg noen gang har møtt,ikke rart han var hele byggefeltes maskot
Jeg og Hebbe bodde på bokn for oss selv det første året i og med jeg var lærling der,der etter flytta vi hjem til min familie,og han fant seg meget godt til rette,så den dagen jeg skulle flytte sammen med Steinar hadde jeg lyst å ha gutten med,men for hans trivsel ble han i gjen.Men han var ofte på besøk og med på turer.Det var like gledlig hver gang vi kom på besøk og han kom logrende ned trappa å var hoppende glad for å se oss.Når vi så skulle hjem i gjen var det først å følge oss ned for så løpe opp igjen å stå å se i stuevinduet når vi kjørte.Så god vet du Han elsket turer,familien sin og kransekaker!! Mat generelt da egentlig,men når mamma laget kransekaker til jul gikk han bokstavlig talt ut av sitt gode skinn hehe :))

I fjor vår (08) ble Hebbe slakk å dårlig,og fikk konstatert hjerneslagMen han kom seg meget godt,noen skavanker fikk han jo men hadde et godt liv frem til i vinter,da merket vi mer å mer at han ikke hadde det godt.Søndag 8 mars 09 ble Hebbe veldig dårlig igjen,enda verre var det mandagen så familien valgte å la han slippeMamma var inne hos Gil med han på tirsdagen der han fikk sovne stille og fredlig innKonklusjonen på sykdommen ble den kjente sykdommen Syringomyelia ( Er en alvorlig sykdom, som skyldes avl på kroppsform), nå løper gogutten vår på de evige jaktmarker etter kransekaker velger jeg å tro!  Vi savner han masse,spesielt mamma,pappa & John.Han vil alltid være med oss i hjerte og minnene.


Takk for den du var,alltid glad,alltid trofast og alltid min bestevenn

Hvil i fred Hebbe gutten min






Så lukker vi deg i våre hjerter inn,
og gjemmer deg innerst inne.
Der skal du fredfullt bo i våre sinn
som et kjært og dyrebart minne.

Regnbuebroen...



 

Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden…..

På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen.

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen. Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen. Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.

Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate. Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten… Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære ham, fortere og fortere…

Han har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes klynger dere dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles. Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt.

Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen…

Sommeren 08

Bare en hund?

Jeg stryker deg over din myke pels,
men halen din slår ikke mer.
Øynene dine er lukket igjen,
over øyne som ikke ser.

Ditt gode hjerte har sluttet å slå,
aldri mer løpe, hoppe og gå.
Alt er slutt, det er over nå.

Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,
og tårene triller som blod. Aldri mer
skal det bli som før, aldri mer "oss to".

Som isende kulde inne i meg,
kjenner jeg noe som dør med deg.
Jeg må reise meg, sier de, jeg går mot en dør,
livet der ute blir aldri som før.

Jeg snur meg, du ligger så livløs og stille,
du kan ikke komme, selv om du ville.
Skriket vil ut, men jeg lukker min munn.

Hvem var det som sa, "bare en hund"?

Glagutten <3